Hathor
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hathor (egyptisk: ḥwt-ḥr; gresk: Ἅθωρ, betydning «Horus’ hus/sete»)[1][2] er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som personifiserte prinsippene om glede, kvinnelig kjærlighet og moderskap.[3] Hun var en av de viktigste og mest populære guddommer gjennom historien til oldtidens Egypt. Hun ble dyrket av både de kongelige og av folk flest. I gravmalerier ble hun ofte avbildet som «herskerinnen i Vest» som ønsket de døde velkommen i etterlivet. I andre roller var hun en gudinne av musikk, dans, fremmede land, og av fruktbarhet. Det var antatt hun støttet fødende kvinner.[4] Hun ble også antatt å være en beskytter av gruvearbeidere.[5]
Hathor i hieroglyfer | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Ideogram |
| ||||||
eller utskrevet |
| ||||||
Byste av Hathor, museet i Luxor |
Hathors kult er eldre enn den historiske perioden, og røttene til dens hengivenhet for henne er derfor vanskelig å spore, skjønt det kan være en utvikling av førdynastiske religiøse kulter som høyaktet fruktbarhet, og naturen generelt, representert av kuer.[6] Hathor er vanligvis framstilt som en kvige, kugudinne, med horn med en soldisk[7] og uraeusslange. Tvillingfjær er også tidvis vist i senere perioder foruten også et menat, en slags plate på brystet som et halsbånd. Hathor kan være den kugudinnen som er avbildet på Narmerpaletten, en steinplate fra rundt 3 000 f.Kr., og på en steinurne datert til 1. dynasti, som begge antyder en rolle som en himmelgudinne og et forhold til Horus som i egenskap av solgud, er tilstede sammen, eller kanskje i, henne.[6]
Oldtidens egyptere vurderte virkeligheten som bestående av flere lag hvor guddommer som ble smeltet sammen for ulike årsaker, men de beholdt forskjellige attributter og myter. Det ble ikke oppfattet som selvmotsigelse, men som utfyllende.[8] I et komplisert forhold er Hathor tidvis moren, datteren og hustruen av Ra, og som Isis, er hun tidvis beskrevet som mor til Horus, og assosiert med Bast.[6]
Osiris’ kult lovte et evig liv etter døden til de som var moralsk verdig. Opprinnelig ble de rettferdige døde, menn som kvinner, identifisert med Osiris, men ved tidlig romersk tid, ble kvinner identifisert med Hathor og menn med Osiris.[9]
Antikkens grekere identifiserte tidvis Hathor med sin egen kjærlighetsgudinne Afrodite.[10]