Henrik VII av England
From Wikipedia, the free encyclopedia
Henrik VII (født Henry Tudor den 28. januar 1457, død 21. april 1509) var konge av England fra 22. august 1485 til sin død. Han tilhørte selv Huset Lancaster, og gjennom sitt ekteskap med Elizabeth av York, Huset Yorks fremste gjenlevende representant, forente han de to dynastiene i Huset Tudor og satte sluttstrek for rosekrigene.
Henrik VII Konge av England | |||
---|---|---|---|
Født | 28. januar 1457 Pembroke Castle[1] | ||
Død | 21. april 1509 Richmond Palace | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Elizabeth av York | ||
Partner(e) | unknown Breton lady (?) | ||
Far | Edmund Tudor, 1. jarl av Richmond[2] | ||
Mor | Margaret Beaufort[2] | ||
Barn | Arthur, prins av Wales m.fl. | ||
Nasjonalitet | Kongeriket England Wales | ||
Gravlagt | Westminster Abbey | ||
Utmerkelser | Ridder av Det gyldne skinns orden | ||
Annet navn | Henry Tudor | ||
Regjeringstid | 22. august 1485–21. april 1509 | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Henrik VII er blant de mest betydelige konger i engelsk historie. I hans styreperiode ble den økonomiske politikken lagt radikalt om med langsiktige virkninger for landets utvikling som resultat. På 1400-tallet var England lite utviklet og var eksportør av ull mens ferdigvarer som tekstiler og ulike industrivarer ble importert fra Kontinentet, spesielt Holland, Flandern, Italia, og Frankrike.[3]
Henrik VII hadde selv sett velstanden som fulgte med tekstilindustrien da han som ung mann oppholdt seg i Burgund. Han innledet i 1485 en industrialiseringspolitikk med toll på eksport av rå ull til Kontinentet, og skattefrihet og tidsbegrensede monopoler til entreprenører som startet spinnerier og veverier i England. Håndverkere ble tiltrukket fra Italia og Holland. Eksporttollen økte råvarekostnadene for spinneriene på Kontinentet og hjalp dermed industrialiseringen i England.[4]
Denne politikken fikk senere navnet Tudorplanen og den ble videreført av etterfølgerne som et av verdens første forsøk med merkantilistisk politikk. Den førte til at blant andre Firenze ble utkonkurrert som tekstilsentrum og gikk inn i en økonomisk nedgangsperode. Også på andre områder førte Henrik en industrialiseringspolitikk som brakte økonomisk vekst og la grunnlaget for den senere industrielle revolusjon.[5] Rå ull fra Spania var et alternativ for tekstilindustrien på Kontinentet, og utover hele 1500-tallet bidro denne trusselen til å bringe England inn i et bittert motsetningsforhold til Spania, i allianse med Portugal.