Kongeriket England
historisk kongedømme på de britiske øyene i perioden 927–1707 / From Wikipedia, the free encyclopedia
Kongeriket England var en suveren stat på øya Storbritannia fra 900-tallet – da staten vokste ut av de forskjellige angelsaksiske kongedømmer – fram til 1707, da det ble inngått en union med kongeriket Skottland, og kongeriket Storbritannia ble opprettet.
Kingdom of England Kongeriket England | |||||||||||||||||||||||||||
Politisk union | |||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||||||||||||||||||||||
Kongeriket England i 1700 | |||||||||||||||||||||||||||
Hovedstad | Winchester (fram til 1100-tallet) London (1100-tallet til 1707) ∟ Westminster (administrativ) ∟ City of London (kommersiell) | ||||||||||||||||||||||||||
Språk | Engelsk[nb 1] Anglonormannisk (1000- til 1400-tallet) Middelalderlatin[nb 2] (fram til 1400-tallet) Regionale språk: Walisisk[nb 3] Norrøn (til 1000-tallet) Kornisk[nb 4] Kumbrisk (fram til 1000-tallet | ||||||||||||||||||||||||||
Religion | Kristendom | ||||||||||||||||||||||||||
Styreform | Unitær parlamentarisk monarki | ||||||||||||||||||||||||||
Monark | |||||||||||||||||||||||||||
- –939 | Æthelstan (første) | ||||||||||||||||||||||||||
- 1702–1707 | Anne (siste) | ||||||||||||||||||||||||||
Lovgivende forsamling | Parlament | ||||||||||||||||||||||||||
- Overhus | House of Lords | ||||||||||||||||||||||||||
- Underhus | House of Commons | ||||||||||||||||||||||||||
Historie | |||||||||||||||||||||||||||
- Samling | 900-tallet | ||||||||||||||||||||||||||
- Slaget ved Hastings | 14. oktober 1066 | ||||||||||||||||||||||||||
- Erobringen av Wales | 1277–1283 | ||||||||||||||||||||||||||
- Integreringen av Wales | 1535–1542 | ||||||||||||||||||||||||||
- Union of the Crowns | 24. mars 1603 | ||||||||||||||||||||||||||
- Union med Skottland | 1. mai 1707 | ||||||||||||||||||||||||||
Areal | |||||||||||||||||||||||||||
- 1283–1542 est. | 145 000 km² | ||||||||||||||||||||||||||
- 1542–1707 est. | 151 000 km² | ||||||||||||||||||||||||||
Innbyggere | |||||||||||||||||||||||||||
- 1283 est. | 500 000 | ||||||||||||||||||||||||||
Befolkningstetthet | 3,4 /km² | ||||||||||||||||||||||||||
- 1542 est. | 3 000 000 | ||||||||||||||||||||||||||
Befolkningstetthet | 20,7 /km² | ||||||||||||||||||||||||||
- 1707 est. | 5 750 000 | ||||||||||||||||||||||||||
Befolkningstetthet | 38,1 /km² | ||||||||||||||||||||||||||
Valuta | Pound sterling | ||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||
I dag en del av | Storbritannia |
Kongeriket Englands historie fra normannernes erobring i 1066 blir som regel inndelt i forskjellige perioder identifisert ved en rekke påfølgende dynastier: normannertiden (1066–1154), plantagenettiden (1154–1485), tudortiden (1485–1603) og stuarttiden (1603–1714; avbrutt av interregnum i 1649–1660). Dynastisk sett hevder alle engelske monarker etter 1066 avstamning fra normannerne; Plantagenet-distinksjonen er kun konvensjonell, og begynte med Henrik II (regjerte 1154–1189) da angevinkongene fra den tiden ble «mer engelske i sin natur»; husene Lancaster og York er begge kadettgrener av huset Plantagenet, Tudor-dynastiet hevdet avstamning fra Edvard III gjennom John Beaufort, og Jakob VI og I av huset Stuart hevdet avstamning fra Henrik VII gjennom Margaret Tudor.