Meteoritt
From Wikipedia, the free encyclopedia
En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor. Hastigheten er gjerne 25–30 km/s, men inntil 72 km/s (260 000 km/t) er beregnet. Den høye hastigheten skaper stor friksjon som får de fleste meteorer til å brenne opp i atmosfæren før de når jorden, bare meget store eller svært små fragmenter når ned til jordkloden.[1] Man antar at de fleste meteoritter er fragmenter fra kollisjoner mellom større asteroider i asteroidebeltet mellom banene til Mars og Jupiter.[2] Meteoritter består som oftest av silikatmineraler (95 %) og ulike jern-nikkel-legeringer eller kombinasjoner av disse. Når en meteor av tilstrekkelig størrelse treffer landjorden, dannes et krater. Man kjenner til mer enn 800 meteoritter som har slått ned på jorda, og i disse er det funnet mer enn 90 ulike mineraler – mange ukjente på jordkloden.[2]
Mesteparten av massen av meteoritter som når jorden, kommer i form av mikrometeoritter med en størrelse på under omtrent 0.4 millimeter. Den norske autodidakte forskeren (og musikeren) Jon Larsen har vist hvordan man kan finne store mengder mikrometeoritter i urbane strøk, blant annet i takrenner.[3]