Oliver Cromwell
From Wikipedia, the free encyclopedia
Oliver Cromwell (født 25. april 1599, død 3. september 1658) var en engelsk militær og politisk leder, kjent for å ha henrettet den engelske kongen. I en periode forvandlet Cromwell England til et republikansk samvelde, og han fungerte som Lord Protector, «herrebeskytter», av England, Skottland og Irland. Cromwell var en av kommandantene i New Model Army som beseiret rojalistene i den engelske borgerkrigen. Etter henrettelsen av kong Karl I i 1649, dominerte Cromwell det kortvarige Samveldet England, erobret Irland og Skottland, og hersket som Lord Protector fra 1653 og fram til sin død i 1658.
Oliver Cromwell | |||
---|---|---|---|
Født | 25. apr. 1599[1][2][3][4] Huntingdon (Huntingdonshire, Kongeriket England)[4][3][5] | ||
Død | 3. sep. 1658[1][2][6][4] (59 år) Palace of Whitehall (Det engelske samveldet)[7] | ||
Beskjeftigelse | Militær leder, politiker, bonde, arméoffiser | ||
Utdannet ved | Sidney Sussex College | ||
Ektefelle | Elizabeth Cromwell (1620–)[8][9] | ||
Far | Robert Cromwell[8] | ||
Mor | Elizabeth Steward[8][10] | ||
Barn | 8 oppføringer
Richard Cromwell[8]
Bridget Cromwell[8][10] Mary Cromwell[10] Elizabeth Claypole Henry Cromwell Frances Cromwell[8] Robert Cromwell[10] Oliver Cromwell[10] | ||
Parti | Whig | ||
Nasjonalitet | Kongeriket England (1599–) Det engelske samveldet (1649–1658) Protektoratet | ||
Gravlagt | Westminster Abbey | ||
Medlem av | Det korte parlamentet list of regicides of King Charles I | ||
1. Lord Protector av Protektoratet (England, Skottland og Irland) | |||
16. desember 1653 – 3. september 1658 (4 år, 261 dager) | |||
Forgjenger | Karl I av England | ||
Etterfølger | Richard Cromwell | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Cromwell var født inn i lavadelen og forble relativ ukjent i de første førti årene av sitt liv. Sammen med sin bror Henry hadde han en gård med noen høner og sauer, solgte egg og ull som leveveg. Hans livsstil minnet om selveierbonde i liten målestokk inntil han fikk en arv fra en onkel. Etter å ha gått gjennom en religiøs omvendelse det samme tiåret, gjorde Cromwell en uavhengig puritansk stil som en vesentlig del av sitt liv. Som hersker utøvde han en aggressiv og effektiv utenrikspolitikk og gjorde så mye som enhver annen engelsk leder for å forme framtiden til det landet han styrte. Men hans Samvelde falt sammen etter hans død og den kongelige familie ble gjeninnsatt i 1660. Som en intenst religiøs mann — han kalte seg selv for en «puritansk Moses» — trodde han glødende at Gud selv hadde sørget for hans militære seirer. Han identifiserte seg som puritaner, men aldri med en bestemt sekt eller posisjon, og favoriserte religiøs toleranse innenfor alle ulike protestantiske grupperinger, og tilsvarende fiendskap mot katolisismen.[11]
Han ble valgt til medlem av parlamentet for Huntingdon i 1628 og for Cambridge i de korte (1640) og lange (1640–1649) parlamentene. Han gikk inn i den engelske borgerkrigen for parlamentarikerne (eller «rundhodene» som de ble kalt), og ble en avgjørende militærleder. Han tilnavn var «Old Ironsides», «Gamle Jernside», og ble raskt forfremmet fra å lede en enkel kavaleritropp til å kommandere en hel hær. I 1649 ble han en av de som signerte dødsdommen for kong Karl I av England og var et medlem av Rumpparlamentet (1649–1653), som valgte Cromwell som kommandant for den engelske invasjonen av Irland i tiden 1649–1650. Han ledet også en hær mot den skotske hæren mellom 1650 og 1651. Den 20. april 1653 avsatte han Rumpparlamentet med makt, og satt opp et kortvarig råd kjent som Barebones parlament, eller det lille parlamentet, før han gjorde seg selv til Lord Protector av England, Wales, Skottland og Irland den 16. desember 1653. Han ble gravlagt i Westminster Abbey, men etter at rojalistene kom tilbake til makten fikk de gravd opp liket, hengte det opp i kjettinger og halshugde det.
Cromwell har forblitt som en av de mest kontroversielle figurer i britisk historie — betraktet som en regicidal (kongemorder) diktator av historikere som David Hume og Christopher Hill,[12][13] men ble betraktet som en frihetshelt av andre, blant annet Thomas Carlyle og Samuel Rawson Gardiner. I en avstemning hos BBC i 2002 ble Cromwell valgt som en av ti fremste briter gjennom alle tider.[14] Hans virkemidler mot katolikker i Skottland og Irland har blitt karakterisert som folkemord, eller bortimot som folkemord.[15] I Irland har han blitt skarpt kritisert og fordømt grunnet massakrer av sivilbefolkningen.[16]