Prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng
From Wikipedia, the free encyclopedia
Prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng er en samling prajñāpāramitātekster som ble oversatt fra sanskrit til kinesisk av den kinesiske omreisende oversetteren Xuánzàng (玄奘, 602–664).[1] Xuánzàng regnes som grunnlegger av retningen Fǎxiāng zōng innen kinesisk buddhisme. Dette var en østasiatisk avart av yogācāra (i Japan kjent som Hossō-shū).
Den store prajñāpāramitāsūtraen | |||
---|---|---|---|
orig. 大般若波羅蜜多經 bōrě [bānruò] bōluómì duō jīng *mahāprajñāpāramitā sūtra (rekonstruert tittel) महामहाभारतसूत्र | |||
Forfatter(e) | Xuánzàng (玄奘, 602–664), oversetter | ||
Sjanger | Prajñāpāramitā | ||
Oversettelsen bærer tittelen «den store prajñāpāramitāsūtraen» (tradisjonell kinesisk: 般若波羅蜜多經, pinyin: bōrě bōluómì duō jīng,[1] alternativ tittel: 般若波罗蜜多經, pinyin: bānruò-bōluómì duō jīng, Wade-Giles: Ta p'o-jo po-lo-mi-t'o ching[1]). Den rekonstruerte sanskrit-tittelen er *mahāprajñāpāramitā sūtra (devanāgarī: महामहाभारतसूत्र).[1] Betrakter man dette som én tekst, er det den suverent største buddhistiske tekst som eksisterer.[1] Den omfatter 600 bokruller, inneholdende mer enn 50 millioner kinesiske skrifttegn eller ord.[1]
Begrepet «den store prajñāpāramitāsūtraen» har hatt varierende meningsinnhold opp gjennom historien. Xuánzàng har brukt det som navn på hele prajñāpāramitālitteraturen. Som vi skal se, har dette ikke vært tilfelle i Nepal, Kashmir og Tibet. Også i Kina har begrepet hatt en mer spesifikk betydning i andre oversettelser.
Oversettelsen består av 16 individuelle tekster. Den innledes med prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers; denne monumentale teksten består av de første 400 bokrullene og er ikke kjent i noen annen kinesisk oversettelse. Deretter følger prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers i 78 bokruller og prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers i 59 bokruller; den sistnevnte finnes heller ikke i noen annen kinesisk oversettelse. Den fjerde teksten er prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers (18 bokruller). Tekstsamlingen inneholder også devarājapravaraprajñāpāramitāsūtra, prajñāpāramitāsūtraen i 700 vers, nāgaśripapriccha prajñāpāramitā, diamantsūtraen og prajñāpāramitāsūtraen i 150 vers.
De øvrige syv tekstene – eller deres innbyrdes sammensetning, er ukjente på sanskrit. De er heller ikke kjent i den tibetanske buddhistiske kanon eller i andre kinesiske oversettelser. Den femte teksten er en slags forkortet utgave av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Pañcapāramitānirdeśa finnes riktignok på tibetansk, men i biblioteket til Xuánzàng er denne teksten delt opp i fem adskilte tekster (tekstene 11–15). Den sekstende og siste teksten er en variant av devarājapravaraprajñāpāramitāsūtra. Den avsluttes med mantraene GATE GATE PARAGATE PARASAMGATE BODHI SVAHA, som også er kjent fra hjertesūtraen.
Teksten sies å ha blitt overlevert av Buddha på fire steder ved 16 sammenkomster: på gribbenes fjelltopp nær Rājagṛha, i Śrāvastī, i paranirmita-vaśavartin (en legendarisk himmel på toppen av Katmandudalen) og i bambusskogen (Veṇuvana) nær Rājagṛha. Sentralt står forkynnelsen av den odontologiske «tomheten» (śūnyatā) og mangelen på «egen eksistens» svabhāva i alle fenomener. Fenomenene er flyktige og forgjengelige fordi de er tomme for egen eksistens (svābhava). Videre fremheves denne erkjennelsen som essensiell på bodhisattva-veien. Prajñāpāramitā betyr «visdommen (prajñā) som har trengt hinsides eller transcenderer (pāramitā)», og som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav.