Tidlig dynastisk tid i Egypt
From Wikipedia, the free encyclopedia
Tidlig dynastisk tid eller arkaisk tid i oldtidens Egypt er en betegnelse på en historisk periode som fulgte umiddelbart etter foreningen av Nedre og Øvre Egypt med etableringen av eneveldig monarki i tiden rundt 3100 f.Kr. Det omfatter første og andre dynasti av faraoer, og varte fra protodynastisk tid og fram til begynnelsen av det gamle rike, ca. 2686 f.Kr.[1] Med etableringen av det første dynasti ble hovedstaden flyttet fra Abydos og til Memfis da hele det forente Egypt ble styrt av en gudekonge. Abydos forble det fremste hellige området i sør. Kjennetegnene på oldtidens egyptiske sivilisasjon, som den kunst, arkitektur, og mange aspekter av dens religion, begynte forme seg i tidlig dynastisk tid.
Før foreningen av Egypt var landet bosatt av hovedsakelig selvstyrte landsbyer. Med de tidlige dynastier og for det meste av Egypts historie deretter, ble landet kjent som «De to land». Herskerne etablerte en nasjonal administrasjon og utpekte kongelige guvernører, nomarker. Bygningene til den sentrale regjeringen var typisk sett friluftstempler konstruert av tømmer eller sandstein. De tidligste hieroglyfer begynte å opptre i denne perioden, men lite er kjent av talespråket som de representerte.